Fargerik bilferie i Norge på høsten

Reiser du på bilferie i Norge på høsten vil du få en spennende reise i naturens elementer.

Fra strålende solskinn, sylskarp høstluft, piskende regn, sludd og snø og vind som nesten får deg til å lette og fly av sted. Slik var det i alle fall for oss denne høstferien, den første uken i oktober.r

Turen gikk fra Larvik, gjennom Telemark og over fjellet til Sirdal og ned til Jæren. Sola, Stavanger, Sunnhordaland og Bergen var med på reiseruten, før vi vendte nesen tilbake over Haukelifjell og hjem.

Bilferie i Norge gir deg mye vær!

Jeg er en person som så absolutt forettekker strålende solskinn. Men etter noen bilferier i Norge med mye forskjellig vær, har jeg oppdaget at alle værtyper har sin sjarm. Spesielt på høsten vil du kunne kjenne på naturkreftene.

Fordelen med å reise på bilferie i Norge på høsten er at forventningene som strålende solskinn og sommervær er lave. Høsten i Norge er mye vær og det er nettopp det som er en av grunnene til at høsten er en fin tid å reise i Norge på.

På denne bilferien fikk vi blant annet oppleve:

– Vinden på Jærstrendene som nesten fikk oss til å lette og fly av sted.

– Se været skifte fra strålende sol til tåke og sludd på bare få minutter og hvordan landskapet og fargene endrer seg sammen med været.

– Se hvordan vannmengder kan endre elver og sjøer til å gå over breddene og se trær vokse opp av innsjøer

– Se hvordan en foss hadde funnet en ny vei gjennom et hus så vannet fosset ut gjennom terassen og vinduene.

– Fantastiske morgenstunder med blikkstille vann og strålende solskinn

– Fjelltur med vakre høstfarger og uendelig utsikt

På høsten er det derfor beste å ta været som det kommer. Det blir mange spennende opplevelser uansett vær!

Når vi reiser på tur er det uansett opplevelser vi ønsker. Vi vil oppleve vakker natur, norsk kulturlandskap, norsk arkitekturhistorie og ganske enkelt kose oss på tur!

På denne høstturen fikk vi oppleve alle værtyper, og det ødela på ingen måte vår bilferie at været var variert. Det gjorde bilferien bare mer interessant.

Bilferie i høstferien – 5 dagers tur til Sør-Vestlandet

Dag 1: Larvik – Rysstad

Første etappe av bilferien gikk gjennom Telemark. Som alltid var den første dagen mest å regne som en transportetappe. Men, jo lenger inn i Telemark vi kom, jo mer blir det å se på utenfor bilvinduet. Trærne viste seg fram med flotte høstfarger, og  innsjøene og fossene endret fasong.

Mye nedbør hadde gjort innsjøene større og fossene kratfigere. Trær som før stod på slettene, vokste nå opp av innsjøen.

Veien gjennom Telemark gikk via Porsgrunn til Dalen. Derfra kjørte Fylkesvei 45 over fjellet til Rysstad i Aust-Agder. Dette er starten på Suleskarvegen som går helt til Sirdal.  Nå i begynnelsen av oktober har fjellet skiftet farge og det er gult, orange og rødfarge som møter oss mange steder.

Vi hadde booket overnatting på hytte ved Sølvgarden Hotell. Hotellet ligger rett ved elven Otra, og hytten vi skulle bo på lå like ved elvebredden. Hotellet har en storslått arkitektur. Ikke minst finner du en sølvsmed på hotellet. Rysstad er kjent som Sølvsmedbygda i Setesdalen. 

Været? Jo det hadde vært vær hele dagen og vi slapp unna uten regnvær denne dagen!

Dag 2 går fra Rysstad over Suleskard til Sola

Endelig er ferien skikkelig i gang. Planen var å gå en morgentur i en turløype i Rysstad, men når det regnet var det bare å pakke bilen og kjøre videre uten noen gåtur.

Vi kjørte bare noen hundre meter før vi gjorde et kort stopp ved Setesdalsmusseet. Vi var for tidlig til at museet hadde åpnet, men vi så noen av de gamle bygningene som er samlet her ved museet. I disse veggene ligger det mye bygdehistorie.

Fra Rysstad kjører vi inn på Suleskarvegen mot Sirdal (Fv337).  Suleskarvegen er Sørvestlandets høyeste veiforbindelse – 1050 meter over havet på det høyeste. Det blir fort høyfjellesterreng, med vidder som er farget rustrøde. Regn, regn og mer regn. Vi tok kun noen få og korte fotostopp! Det var ikke vær til å gå ut og nyte fjellet.

Så kom snøen. Eller sludd er vel mer riktig betegnelse. Det sluddet bortover og når vi stoppet på en rasteplass tok det ikke lange tiden før snøen la seg på den røde bilen vår.  Men selv om sikten var dårlig ble det et fantastisk lys her oppe på fjellet. 

Les mer om vår tur over Suleskarvegen her!

Etter at vi kom fram til Suleskar ble været litt bedre og nedstigningen begynte for alvor før vi kom til Sirdal. Her fikk vi se resultatene av all nedbøren de siste dagene – elver og innsjøer var gått over breddene sine.  

Byrkjedalstunet har mye å by på!

Fra Sirdal kjørte vi sørvestover på Riksvei 45 til Byrkjedal. Der ligger Byrkjedalstunet, et sted som du fort kan bruke en time eller to på. Dette er en kombinasjon av kurlturminner, hotell, restaurant, bakeri, dyrehage, butikk, lysstøperi og museum. 

Vi tok først runden blant kulturminnene og geitebukkene. Både de som var høyst levende og ikke minst de som hadde blitt forstenet på sin vei over fossen. Her var de tre bukkene bruse stanset i tiden på vei over fossen.

Så tok vi turen inn i lysstøperiet og butikken, som var en opplevelse i seg selv. Her er lys og interiør vakkert satt sammen etter farger og sesong. Lysstøperiet ligger i et moderne bygg som er bygget inn i fjellet med masse lys på alle de flotte gjenstandene. Her er det fristende å legge igjen penger og ta med noen av de vakre lysene hjem.

Fra Byrkjedalstunet gikk veien videre ned FV503 til Gloppedalsura Magma Geopark. Det er rett og slett en diger stinrøys som ble skapt av isen for 10 000 år siden. Store og små steiblokker fyller deler av dalen og veien svinger seg mellom de store steinblokkene. 

Foss gjennom et hus!?

Det er mye rart å se når man er på bilferie.

På vei mot Jæren passerte vi et hus som lå like ved en foss. Beboerne var tydeligvis byttet ut med fossen, og over terassen fosset vannet jevnt og trutt. Det samme området bar også stor preg av at det hadde regnet mye den siste tiden, med innsjøer som hadde gått over bredden sin og elver som nesten gikk over veien.

Note to self: Ikke bygg hus rett ved en foss!

Himmel og hav på Jæren

Etter en lang kjøretur over fjellene og ned dalen, kom vi fram til Jæren. Her ble fjell erstattet med langstrakte sletter og mye himmel. Været var typisk for Vestlandet – det skiftet raskt mellom styrtregn og sol. 

Første målet på Jæren var å kjøre helt ut til Nordsjøen og Obrestad Fyrstasjon.

Obrestad Fyr på Jæren

Vi hadde peilet oss inn på Obrestad Fyrstasjon. Når vi først skulle ut til kysten er et fyr alltid et godt mål! Da får vi et glimt av både naturen langs  kysten og kulturlandskapet som er bygget opp langs kysten. Like ved Obrestad Fyr ligger også Hå gamle prestegård helt nede ved den vindfulle strandkanten.

Og jeg kan love deg at det blåste godt! Det var like før vinden tok oss med seg så vi rullet over jordene. Bølgene slo mot kysten og himmelen skiftet fra sol til mørke skyer. 

Obrestad Fyr er nedlagt så her fikk vi hele området for oss selv. Fyret er ikke så imponerende, men kystlinjen og naturkreftene imponerer. Ta med vindjakke for når det blåser her, da blåser det hardt. En værbortskjemt østlending er ikke vant til slike sterke vindkast.

Dette er, til tross for mye vær og vind, et flott turområde. Fargene og lyset må være perfekt for kunstnere. Himmelen, havet og de grønne engene passer perfekt sammen. Det er kanskje derfor Hå Gamle Prestegård som ligger et steinkast fra Obrestad Fyr også har blitt et senter for kunst.

Hå Gamle Prestegård er fra 1637 og i dag kan du finne både kunst- og kulturhistoriske utstillinger der. 

Sola Strandhotell og Solastranden

Målet for dagen var Sola Strandhotell. Vi hadde booket rom for natten på hotellet, nettopp fordi det ligger direkte på Solastranden. Selv om dette var i høstferien med mye vind og mye vær, var Solastranden en stor opplevelse. Stranden er lang med finkornet lys sand, med klittene som ligger gulgrønne og skjermer litt for vinden. 

Dette er et eldorado for kitere. Vi holdt oss til å gå en tur langs stranden og se på hvordan kitere brukte vinden og bølgene til å leke seg med brettene.

Som student bodde jeg 2 år i Stavanger og da fikk jeg erfare hvor raskt været skifter her i Rogaland.  Og det fornektet seg ikke. Mørke, nesten svart skyer, blå himmel, lyse skyer, sol og mye vind. Vind som tok med seg sanden og pisket oss hardt hvis vi våget oss ut i løs sand.

Sola Strandhotell ligger direkte på Solastranden og var et hyggelig sted å være. Kort vei til stranden og deilig og varmt inne når vi ble lei av den friske vinden og sanden.

Dag 3:  Stavanger – Leirvik i Sunnhordaland

Etter gårsdagens mange vindkast kunne vi denne dagen våkne til blikkstille vann. I alle fall var det helt vindstille når vi kjørte til Hafrsfjord og Sverd i fjell. De store sverdene er satt opp til minne om slaget ved Hafrsfjord i 872 da Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike.

Sverdene står ute på en liten odde ved en vakker park. Den lune bukten som ligger skjermet fra storhavet lå blikk stille når vi var der denne morgenen.  Og som vanlig lønte det seg å være tidlig ute. Vi fikk plassen delevis for oss selv og slapp å sloss med mengder av andre turister på jakt etter gode fotomotiv. Det var det kun vi som gjorde denne dagen.

Idyll i Stavanger

Etter en fin start på dagen i Hafresfjord var det kort vei inn til Stavanger sentrum. Her parkerte vi bilen ved jernbanestasjonen og gikk en tur i de hyggelige gatene i Stavanger. Rundt Vågen ligger sentrum med smale og koselige handlegater på den ene siden, og den levende bydelen “Gamle Skagen” som oser av nostalgi.  

Gamle Stavanger

I Gamle Stavanger eller Straen som det også kalles, er det vakker idyll. Dette er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse og det er verdt å ta turen over på den vestre delen av Vågen for å oppleve denne bydelen. Her er gatene smale og husene vakre. Så langt ute på høsten var det lite turister å se – vi fikk gatene nesten for oss selv. 

Været? Litt flaks var det lov å ha. Vi så mange mørke skyer, men solen tittet fram og regnet kom først etter at vi hadde satt oss i bilen for å forlate Stavanger.

Fra Stavanger går turen videre nordover til Nordre Rennesøy for å ta fergen over til Årsvågen. Derfra over øyene, forbi Haugesund og inn i Hordaland til dagens mål, Leirvik på Stord.

Vi valgte å bo i Leirvik på Stord fordi vi hadde planer om å gå til Kattnakken. Kattnakken er en fjelltopp som gir fantastisk utsikt over hele Sunnhordaland. Men det ble ingen tur til Kattnakken på oss denne dagen. Hele fjellet lå gjemt inne i en stor sky.  Siden utsikten var målet med turen opp til Kattnakken, ble det en biltur ut på Bømlo istedet. Der ute lå ikke skyene så tunge som inne ved Leirvik.

Ute på Bømlo så vi et skilt til parkering for en topptur. Vi bråstoppet bilen og sjekket forholdene. Topptur til Siggjo – Bømlo sin høyeste topp. Bare 2 timer tur/retur og det var oppholdsvær. Vi fikk på oss tursko og begynte turen opp gjennom skogen mot fjellet. Det gikk slakt oppover et stykke helt til vi kom til en bratt sti full av stein…. og vann. For stien så mer ut som en foss enn en sti slik som vannet fosset ned.

Og så kom regnet fra himmelen også. Ikke litt regn, men mye regn. Vi tok kjapt en beslutning om at fjellvettreglen om å snu i tide var fornufting, og vi vasset oss gjennom alt regnet tilbake igjen. 

Inne i bilen fikk vi av oss våte klær og turen gikk videre – med bil!

Vi valgte heller å kjøre en liten runde på Bømlo som inne fra bilen viste seg fra en ganske bra side. Siden været skifter raskt er på Vestlandet fikk vi til og med se solen igjen. 

Dag 4 – Leirvik – Bergen

Gårsdagens planlagte tur til Kattnakken ble skrinlagt. Men håpet var ikke helt ute. For når vi våknet i Leirvik den fjerde dagen av bilferien – hadde værgudene bestemt seg for å gi oss både solskinn og vindstille vær.

Vi hadde ikke tid til å ta hele turen opp til Kattnakken, men vi kjørte likevel turen opp for å sjekke hva vi gikk glipp av.

Kattnakken – en liten fjelltur

Oh my God! Den lille morgenturen ble høydepunktet på hele ferien! Med gnistrende sol og like gnistrende høstluft var dette som tatt ut fra en eventyrbok!

Kattnakken var mer enn vi hadde drømt om! Jeg jakter hele tiden på nye vakre utsiktspunkt! Og en tidlig høstmorgen på vei opp mot Katnakken gir en utsikt som blir festet til minnet for all evighet.

Bilturen opp til parkeringsplassen var lang og smal. Vi hadde en avtale i Bergen midt på dagen, og hadde derfor ikke tid til å ta hele turen til toppen. Så vi tok turen opp veien til Kattnakken mest for å sjekke om det var noe å komme tilbake til en annen gang.

Det var lengre opp enn vi trodde og vi holdt på gi opp hele Katnakken og kjøre tilbake… men vi holdt ut den lange veien opp til parkeringsplassen. Det var et smart trekk.

Når vi først var kommet så langt måtte vi ut og teste stien og sherpatrappene opp langs fjellet og det var et enda smartere trekk. For den utsikten som ventet på oss der, den var verdt hvert minutt opp den humpete veien vi kjørte.

Siden vi igjen var tidlig ute fikk vi fjellet nesten for oss selv. Vi ruslet et stykke oppover, og litt til oppover og enda litt til oppover. Lysten til å fortsette var stor, men tiden gikk fra oss.  Hvordan utsikten var på toppen fikk vi aldri vite, men at utsikten er imponerende bare et lite stykke oppe i stien – det fikk vi bekreftet.

Vi måtte snu så alt for tidlig, men turen skulle gå videre til Bergen hvor vi hadde avtalt å treffe på familien som bor der.

Kattnakken skal garantert besøkes igjen, og da med tid til å ta turen helt til topps!

NB! Hvis du ikke er en fjellgeit, så er det verdt å gå bare den første delen av stien slik vi gjorde. Du må ikke til toppen for å få en flott opplevelse.

Dag 5 – Bergen – Larvik

Vi hadde planlagt å bruke nesten hele denne dagen i Bergen og ta turen opp til Ulriken. Sist vi var i Bergen var vi på toppen på Fløyen og nå var vi klare for en ny topp. Ulriken har jo til og med taubane opp, så vi slapp å bruke mye energi.

Problemet ble været. Fjellene lå innhyllet i skyer og regnet lå i luften og ventet på å dryppe i hodene våre. Vi tok derfor heller en runde på Bryggen i Bergen og ut til Bergen Hus Festning på morgenkvisten.  En koselig liten morgentur før vi sjekket ut av hotellet og var på vei ut av byen.

Vi kjørte fra Bergen tidlig på formiddagen – med retning Hardanger. Vi tok veien over Eikedalen, og visste ennå ikke om vi skulle ta Haukeli eller Hardangervidda på vei hjem. Yr og Storm ble flittig brukt, og uansett hvor mange ganger vi sjekket ble det meldt regn for begge fjellovergangene.

Innen vi kom fram til Hardangerfjorden hadde vi bestemt oss. Vi droppet den siste dagen og kjørte raskeste veien hjem. Vi så ingen grunn til å overnatte på fjellet i pøs regnvær. 

Men ferien var ikke helt over likevel. Først måtte vi finne fergen over Hardangerfjorden og så måtte vi kjøre den lange veien hjem. Fergeturen over Hardangerfjorden gikk fra Tørvikbygd til Jondal. En kort fergetur, men med lang ventetid da dette ikke var en veldig traffikert båtstrekning.

Mens vi ventet på båten gikk jeg en tur og kikket i eplehagen som lå ved kaien.

Fra Jondal tok vi snarveien gjennom fjellet til Odda. To uendelig lange tuneller som sparte oss for en lang kjøretur langs Hardangerfjorden.

Et lite stykke etter Odda ligger Låtefoss. Det er en foss det er verdt å stoppe for. Den brøler seg ned fjellet i to renner som møtes på midten nesten ved veien. Regntøy kan være smart her selv når himmelen er blå, for fossen gir fra seg mye vann.

Fra Låtefoss går veien forbi Røldal og opp på Haukelifjell. Nå lengter vi hjem, så fra Haukelifjell tar vi strake veien hjem.

Med oss hjem har vi mange flotte minner om norsk natur og kulturhistorie. Fantastiske utsikter, vakre bymiljøer, snøbyger over fjellet og værhardt langs strendene på Jæren.

Bilferie byr på mange opplevelser, bare du tar deg tid til å stoppe underveis.

Takk for følget!

Ta du sjansen på å legge bilferien i Norge til høstferien? Legg gjerne igjen kommentarer under her!

Reisehilsen fra Anne Bente ?
Reiseblogger som tåler litt dårlig vær!