Uheldig med Barcelona

Et av mine kipeste reiseminner har jeg fra Barcelona!  Aldri mer “hop on hop off ” buss!

Reiser skal jo være en hyggelig opplevelse, men alt går ikke bestanding helt slik vi ønsker.  

Vi var på Costa Brava, nord for Barcelona og hadde en super ferie. Dette var i august, midt i høysesongen og storbybesøk stod egentlig ikke på planen. Sommer og storby bruker jo å bety alt for mange folk og alt for varmt?

Putselig bestemte vi oss for å kjøre en tur dit likevel. Vi var så nær og Barcelona hørtes spennende ut. Men det eneste jeg visste om Barcelona var at byen lå ved havet med en stranpromenade og at byen var kjent for å ha en verdens mest berømte kirker, men jeg husket ikke navnet på denne kirken.  Jeg var altså veldig dårlig forberedt til møtet med denne byen.

Men pytt, pytt. Vi hadde GPS i leiebilen og styrte mot et parkeringshus i sentrum, markerte stedet for parkeringen og gikk glade og fornøyde ut i bygatene. Men hvor i all verden skulle vi gå? Hvilken retning var de stedene som vi burde se? Og hvor var den kirken som jeg ikke husket navnet på? (Dette var et par år før vi hadde internett i lomma).

Hop On eller Hop Off i Barcelona?

Mens vi stod der og lurte, så vi Hop On Hop Off bussene som hadde stoppested like ved der vi stod. Det var varmt den dagen, veldig varmt å stå på et fortau i solsteken og lure på hva vi skulle gjøre. Det ble derfor et enkelt og raskt valg, vi hoppet på bussen og betalte en stiv pris for å bli med på runden i Barcelona.

Vi fikk selvfølgelig ikke plass på toppen, på soltaket med god utsikt. Men vi fikk plass på setene helt nederst på bakkenivå, hvor utsikten stort sett var trafikken og folk som hastet forbi på fortauene.  

Men, vi var fremdeles ved godt mot! For bussen skulle til den berømte kirken! Som vi nå visste het Sagrada Familia. Vi skulle bare sitte på bussen en liten stund, for så å besøke dette arkitektoniske underverket. Feriehumøret var fremdeles på topp!

Uendelig kø i Barcelona

Når vi nærmet oss kirken la vi først merke til køen for å komme inn i kirken. Køen gikk rundt hele kirkebygget! Den var uendelig lang! 

Det var ikke helt det vi hadde sett for oss. Flere timer i kø for å se kirken?  Når bussen nærmet seg stoppestedet så vi køen av mennesker som skulle på bussen….

Der vi hadde hoppet på bussen var det bare oss som gikk på. Der, utenfor Sagrade Familia, var køen lang. Den var veldig lang. Vente i lange tider på de neste bussene lang.  Så vi bestemte oss for å ikke hoppe av bussen der og heller fortsette på runden i Barcelona.

Stolleken på buss i Barcelona

Strategien var å sikre oss et sete på soltaket av bussen og se byen mens bussen kjørte runden sin. Så når bussen stoppet gikk vi ikke av bussen, vi gikk opp på soltaket.  Vi gikk høflig i kø opp på soltaket, og gikk høflige ned igen til utsikten mot bilene og asfaltjungelen. Soltaket ble fullt før vi rakk å sikre oss noen plasser.

Fremdeles med godt mot og med en litt mer agressvi strategi stod vi klare ved neste stopp. Da skulle vi sikre oss plassene på toppen. Men, også denne gangen var vi ikke raske nok og måtte rusle ned til undergrunnen igjen.

Til slutt, etter flere forsøk fikk vi endelig tak i to plasser. Mannen min og datteren min fikk plassene og jeg gikk ned igjen for å fortsette å leke stolleken ved neste stopp.   

Det var meg og det var to kinesiske turister som slåss om å komme først opp trappen ved neste stopp! Med livet som innsats tok jeg sats før bussen stoppet og stod klar ved trappen. DET skulle jeg ikke gjort, for sjåføren ble sint og jaget meg tilbake. Og kineserne vant denne runden. Jeg tapte stolleken på bussen!

Jeg ga opp. Jeg orket ikke å kjempe meg plass på toppen og innså at min tid i Barcelona skulle være å studere bilskilt og inngangsdører på gateplanet. Egentlig er jeg ganske fascinert av dører når jeg er på tur, men den dagen i Barcelona var det lite fasinerende å se på dørene som passerte bussvinduene.

Stopp jeg vil av bussen!

Til slutt fikk jeg gitt beskjed til de oppe i solen at nok er nok. Jeg ville av bussen!

Etter over en time på bussen uten å se noe av Barcelona var jeg mildt sagt lei.  Vi hoppet av på neste stopp uten å ane hvor vi var. Der praiet vi en taxi og ble kjørt ned til strandpromenaden. 

Fri fra bussen, stolleken og utsikten mot bilskilt og folk på gaten. Nå skulle vi kose oss på en uterestaurant, spise lunsj og ta et bad. Kose oss og nyte resten av dagen.

Lykkelig på strandpromenaden i Barcelona

Endelig fikk jeg tid til å se på byen. Det vil si den delen av byen vi var i – nær strandpromenaden.

Det var koselig, det var spennende ariktektur, det var mye jeg gjerne skulle sett mer av.  Stranden var bra og strandpromenaden var fin og etter et forfriskende bad var feriefølelsen var tilbake.

Etter en av de lengste og kipeste bussturene jeg har hatt lovet jeg meg selv tre ting!

1. Unngå storbyer i høysesong
2. ALDRI mer hop on hop off busser.
3. Litt mer planlegging før neste storbybesøk. 

Jepp – jeg skal tilbake til Barcelona. Og jeg gleder meg til det! 

Men du vil garantert ikke treffe meg på bussen!

Har du noen kipe reiseminner som har gitt deg en liten lærepenge?  Del gjerne 🙂

Reisehilsen fra Anne Bente 🙂
Reiseblogger med sans for planlegging!

Alle foto her på Favorittreiser.no er tatt av undertegnede eller min familie og kan ikke kopieres uten min spesifikke tillatelse.