Wow – for en topptur til Skuggenatten

Jeg er ikke den sprekeste damen på fjellet, men den som ikke våger, vinner heller ikke den beste utsikten. Og utsikten vi jaktet på var fra toppen av Skuggenatten. Fjellet som ligger og “skygger” for Treungen i Telemark.

Det er litt over 3 kilometer til toppen fra brannstasjonen i Treungen. Og 450 høydemeter opp til toppen.

Vi reiste opp med bybobilen vår og parkerte på Saga Camping, rett under målet for dagen – Skuggenatten.

Skuggenatten 705 moh

Når jeg så hvor høyt det var, mistet jeg litt motet. Jeg er jo ingen fjellgeit og ikke i verdens beste form. Ville jeg klare utfordringen?

Vi fikk på oss turklær og sekk med niste og vann – og gikk fra campingplassen. Starten ble derfor fin – nesten 2 kilometer på flat mark før vi kom til brannstasjonen hvor stien startet! God oppvarming til det som ventet på oss!

Starten på stien opp til Skuggenatten

Endelig var vi på stien. Den startet i svak stigning. Lett som en plett også for meg, selv om jeg har noen treningsøkter tilgode.

Selv om starten var fin og lett, var det ikke lenge til utfordringene kom. For fjellet gikk snart rett opp – og vi skulle gå rett opp fjellveggen. I alle fall føltes det slik når jeg så hva som ventet oss opp den blåmerkede løypa.

Flotte svaberg og perfekt som akebakke for de som liker fart på akebrettet. Men for å komme opp bakken var det bare å satse på at skoene holdt – og unngå å skli. Og smake på den første melkesyren når vi lente oss framover og gikk rett opp fjellveggen.

Jeg må innrømme at jeg hadde lyst til å snu når jeg så hva som ventet oss, men da ville jeg jo gå glipp av utsikten fra toppen! Så det var bare å bite tennene sammen, smile og starte oppturen.

Den først store utfordringen var gjennomført og vi kunne gå i lettere terreng videre. Det gikk både i skogsløyper i lett terreng og bratt terreng. Men med noen fotopauser underveis gikk det greit å gå videre etter den første store utfordringen.

På vei mot toppen av Skuggenatten

På vår vei oppover var det flere fjellpartier som gikk over flotte svaberg. Vi merket at vi kom høyere, da utsikten ble bredere og stupene ned fjellveggene ble bratter og dypere. Det var flott å stoppe for å nyte utsikten i de mange svabergpartiene – og nyte medbrakt niste underveis.

Det gikk skiftevis i bratt og litt mindre bratt terreng. Og når vi nådde merket om at det var en kilometer til toppen var det både oppmuntrende og irriterende. Noen av partiene var en real utfordring, og jeg hadde lyst til å gi meg et par ganger underveis når knærne ikke ville klyve opp bratte skråninger. 

Det var satt opp tau noen steder, for å enklere forsere bratte partier. Men jeg skulle gjerne hatt drahjelp av tau litt flere steder, så en voksen dame med dårlige knær og vaklende vilje lettere kom seg til toppen. 

Men med en bit stahet og litt kvikklunsj kom vi oss framover og oppover.

De siste 500 meterne var faktisk ganske greie å gå. Selv om det var bratt innimellom, var det også partier hvor vi fikk hvile litt. Og til slutt var vi på toppen. Det ble 5,5 kilometer og ca 1 time og 45 minutter, pluss noen korte pauser underveis. 

Endelig på toppen av Skuggenatten

Endelig kunne vi nyte utsikten over Nisser, Telemark og Treungen som lå under oss. 705 meter over havet gir god utsikt.

Så var det den utfordrende nedturen!

Etter å ha beundret utsikten og tatt en liten, men velfortjent pause, gikk turen nedover igjen.

Siden jeg hadde støtt på noen utfordringer på vei opp, gruet jeg meg litt til å gå noen av de bratteste partiene nedover. Men, nå var det bare å bite tennene sammen igjen og ikke minst, nyte å gå uten høy puls og la musklene i beina få kjøre seg hardt istedet.

Nedturen gikk bedre enn fryktet. Jeg kom meg helskinnet ned og selv om stilen kanskje ikke var god for en 10-er, så er det heldigvis ikke stilkarakterer på turgåing.

Og ned kom jeg! Helt til vi kom til den siste og bratteste fjellveggen. Akebakken eller unnarennet i en hoppbakke er kanskje mer beskrivende. Der skulle vi ned, forhåpentlivis uten å skli. Pulsen gikk fort igjen, og det var ikke på grunn av at jeg var sliten, men fordi jeg var redd for å ende opp som en bobkjelke ned bakken.  

Men vi gikk forsiktig. Valgte å gå så mye som mulig gjennom kratt og lyng og minst mulig på det bratte fjellet. Trond (mannen min) var heldigvis tålmodig med meg og fant den enkleste ruten ned (selv om han synes det så helt greit ut å gå rett ned fjellet). 

Stiv i lårene og skjelven i knærne kom jeg meg til slutt ned på flaten. Stolt og fornøyd over å ha gjennomført, og fast bestemt på at jeg kanskje bør trene litt mer før jeg begir meg ut på en ny topptur i kategorien “Utfordrende”.  Men flere toppturer blir det garantert!

Så var det bare å gå de siste 2 kilometerne tilbake til campingplassen og bybobilen vår som ventet nede ved stranden. Der kunne vi nyte ettermiddagen til en vakker utsikt over Nisser – uten å være på toppen av Skuggenatten.

Topptur til Skuggenatten er helt topp!

Men er du ikke i helt tipp topp form og litt pinglete slik som meg, så ta med deg en god porsjon stahet på turen. Og ta tiden til hjelp. 

Du kan lese mer om toppturen på Visit Telemark – klikk her!

God topptur!

Reisehilsen fra Anne Bente
….som har vært utenfor egen komfortsone på denne turen!

Alle foto her på Favorittreiser.no er tatt av undertegnede eller min familie og kan ikke kopieres uten min spesifikke tillatelse.