Preikestolen i oktober

Endelig fikk jeg tatt turen til Preikestolen. Den store klippen som tiltrekker seg tusenvis av turister hvert år, og nå var det min tur. Siden kalenderen viste oktober, hadde vi håp om at det ikke var for mange andre som hadde samme planer som oss. Vi hadde jo hørt om folkevandringen som foregikk til Preikestolen i løpet av sommeren, men hadde ikke veldig lyst til å gå i kø.

Vi hadde overnattet på Preikestolen Camping, og der var det bare 7-8 andre bobilturister denne dagen. Med en kapasitet på flere hundre bobiler lovet det godt. Vi var tidlig på farta og før klokken var 0900 parkerte vi bobilen vår på den store parkeringsplassen ved Preikestolen Fjellstue.

Stien inn til Preikestolen

Stien inn til Preikestolen

Det er ca 4 km å gå fra Preikestolen Fjellstue til Preikestolen. Stien går i kupert terreng, med stigning – flate – stigning – flate… osv. Det er 330 meters høydeforskjell fra starten til Preikestolen, så når du tar med det kuperte terrenget underveis vil jeg anta det blir rundt 400 høydemeter totalt. Men, siden stigningen kommer i etapper, blir det en helt fin tur selv for de som ikke er godt trent. Og blir du sliten i de bratteste partiene, ta en pause, og nyt utsikten!

Gradestokken var ca 5 grader og det blåste kald vind når vi var klare til å gå. Men, med riktige klær og godt fottøy ble det en fantastisk tur. Solen glimret med sitt fravær, men det gjorde regnet også. Sikten var klar og fin, og humøret var på topp når vi satte i vei mot stien.

Rolig på Preikestolen i oktober

Det var ikke mange som gikk turen denne fredags morgenen tidlig i oktober. Vi kunne glede oss over å gå mye alene på stien inn til Preikestolen. Men, de vi møtte underveis, var en fin blanding av erfarne turfolk som småløp på stien, og utenlandske turister som trippet avgårde med kåpe og hatt. De snakket fransk, kinesisk, spansk, japansk, polsk og noen få norske.

Kle deg riktig for en tur til Preikestolen

Det anbefales å bruke vindtett (og gjerne vanntett) turtøy og gode fjellsko/fjellstøvlser til turen. Det er mye hopping fra stein til stein, så gode harde såler er å anbefale. Noen steder var det også ganske vått, så vanntett fottøy er en fordel.

Det var lettest å se hvem som var norske ut fra turtøyet. Nordmenn kler seg gjerne etter vær og vind. Mange utenlandske turister kler seg for en tur på byen. Vi møtte på flere artige eksempler på dårlig turtøy på veien. En kinesisk dame gikk turen i smalt draktskjørt, tynne strømpebukser, hvite tøysko og håndvesken på armen. Det så ikke behagelig ut, spesielt siden det var en isende kald vind og mye vått på stien.

Turen inn til Preikestolen klarer de fleste å gå

I følge turkartet beregnes det ca 2 timer å gå hver vei. Det klarer nok de aller fleste med god margin. Vi brukte 1,5 timer hver vei, og hadde det ikke vært for at mine knær er litt rustne, hadde vi nok gått raskere tilbake. Vi stoppet opp for å nyte utsikten og tok mange bilder på veien. Er du i litt dårlig form, kan du bare ta det litt med ro i de bratteste bakkene.

Skummelt å gå til Preikestolen?

Jeg hadde hørt at det var smalt og skummelt å gå den siste delen av stien opp til selve platået på Preikestolen. Men det var bedre plass der enn jeg hadde fryktet. Kun ett sted var det veldig smalt, men det var helt udramatisk å gå den korte delen på noen få meter. Har du høydeskrekk kan du enkelt holde deg et par meter unna den stupbratte kanten.

Men, går du helt ut til kanten må du forberede deg på at det er stupbratt og langt ned til fjorden under. Det kiler godt i magen å nærme seg kanten, men det fine er at det går helt bra å gå til Preikestolen uten å balansere ytterst på kanten.

Etter en liten stund på platået prøvde vi å finne en lun plass for å spise nisten. Men det fristet lite å sitte stille i den kalde vinden, så vi tok med oss maten tilbake igjen. På vei tilbake møtte vi flere turgåere på vei opp mot Preikestolen, så det var godt vi kom oss i gang tidlig på dagen og kunne nyte det gigantiske platået uten mange folk.

Vel tilbake ved Fjellstuen kunne vi konstatere at vi hadde brukt litt over 3 timer tur/retur. Ikke verst av oss som ikke er fjellgeiter, men vi følte oss ganske så erfarne og spreke i forhold til mange av utlendingene som ruslet langs stien.

Det var en fin tur selv om vinden var kald og solen glimret med sitt fravær. Men vi hadde kledd oss etter været og holdt godt på varmen og koste oss på tur.

Turhilsen fra Anne Bente