Favoritter,  Fotturer i Norge,  Norge,  Vestlandet

Preikestolen i oktober

Endelig fikk jeg tatt turen til Preikestolen. Den store klippen som tiltrekker seg tusenvis av turister hvert år, og nå var det min tur. Siden kalenderen viste oktober, hadde vi håp om at det ikke var for mange andre som hadde samme planer som oss. Vi hadde jo hørt om folkevandringen som foregikk til Preikestolen i løpet av sommeren, men hadde ikke veldig lyst til å gå i kø.

Yes! Da har jeg endelig kommet meg ut på Preikestolen!

Vi hadde overnattet på Preikestolen Camping, og der var det bare 7-8 andre bobilturister denne dagen. Med en kapasitet på flere hundre bobiler lovet det godt. Vi var tidlig på farta og før klokken var 0900 parkerte vi bobilen vår på den store parkeringsplassen ved Preikestolen Fjellstue.

Stien inn til Preikestolen

Plakaten som viser stien og stigningen på vei opp til Preikestolen.

Stien inn til Preikestolen

Det er ca 4 km å gå fra Preikestolen Fjellstue til Preikestolen. Stien går i kupert terreng, med stigning – flate – stigning – flate… osv. Det er 330 meters høydeforskjell fra starten til Preikestolen, så når du tar med det kuperte terrenget underveis vil jeg anta det blir rundt 400 høydemeter totalt. Men, siden stigningen kommer i etapper, blir det en helt fin tur selv for de som ikke er godt trent. Og blir du sliten i de bratteste partiene, ta en pause, og nyt utsikten!

Gradestokken var ca 5 grader og det blåste kald vind når vi var klare til å gå. Men, med riktige klær og godt fottøy ble det en fantastisk tur. Solen glimret med sitt fravær, men det gjorde regnet også. Sikten var klar og fin, og humøret var på topp når vi satte i vei mot stien.

Den første delen av stien går ganske bratt opp, først på en grusvei, så går det over til sherpatrapper.
Etter en liten stund kom vi til det første “platået”, med en super utsikt!
Fra det første flate platået kunne vi se ned til Preikestolen Fjellstue og lenger enn langt ut mot havet i det fjerne.

Rolig på Preikestolen i oktober

Det var ikke mange som gikk turen denne fredags morgenen tidlig i oktober. Vi kunne glede oss over å gå mye alene på stien inn til Preikestolen. Men, de vi møtte underveis, var en fin blanding av erfarne turfolk som småløp på stien, og utenlandske turister som trippet avgårde med kåpe og hatt. De snakket fransk, kinesisk, spansk, japansk, polsk og noen få norske.

Så fortsatte turen på sherpastien i lett stigning.
Viktig å huske å nyte turen underveis, og se på utsikten.
Vi var en stund nesten alene på stien, men etterhvert dukket det opp noen flere turister. Noen tok oss igjen, og noen tok vi igjen.

Kle deg riktig for en tur til Preikestolen

Det anbefales å bruke vindtett (og gjerne vanntett) turtøy og gode fjellsko/fjellstøvlser til turen. Det er mye hopping fra stein til stein, så gode harde såler er å anbefale. Noen steder var det også ganske vått, så vanntett fottøy er en fordel.

Det var lettest å se hvem som var norske ut fra turtøyet. Nordmenn kler seg gjerne etter vær og vind. Mange utenlandske turister kler seg for en tur på byen. Vi møtte på flere artige eksempler på dårlig turtøy på veien. En kinesisk dame gikk turen i smalt draktskjørt, tynne strømpebukser, hvite tøysko og håndvesken på armen. Det så ikke behagelig ut, spesielt siden det var en isende kald vind og mye vått på stien.

Vi er på vei opp den lengste og bratteste delen av stien. Greit å ta en liten pause for å se seg tilbake og nyte utsikten.
Langt der nede går stien vi gikk på over det flate myrområdet.
Etter å ha passert den høyeste sammenhengende stigningen fikk vi det første skimtet av fjorden langt der fremme… og kinesiske turister.
Det neste partiet som ventet oss var lett kuppert gjennom skog/kratt og på svaberg i åpent landskap.
Utsikten innover mot fjellheimen i retning Lysebotn.
Vi nærmer oss selve Preikestolen og har kommet til et smalt parti som er sikret med et rekkverk.

Turen inn til Preikestolen klarer de fleste å gå

I følge turkartet beregnes det ca 2 timer å gå hver vei. Det klarer nok de aller fleste med god margin. Vi brukte 1,5 timer hver vei, og hadde det ikke vært for at mine knær er litt rustne, hadde vi nok gått raskere tilbake. Vi stoppet opp for å nyte utsikten og tok mange bilder på veien. Er du i litt dårlig form, kan du bare ta det litt med ro i de bratteste bakkene.

Så går turen på fjellet med stupbratte sider et stykke før vi snart er framme.
Selv om det er bratt ned fjellsidene, er det god plass på stien opp mot Preikestolen.
Lysefjorden – nå er vi straks framme!

Skummelt å gå til Preikestolen?

Jeg hadde hørt at det var smalt og skummelt å gå den siste delen av stien opp til selve platået på Preikestolen. Men det var bedre plass der enn jeg hadde fryktet. Kun ett sted var det veldig smalt, men det var helt udramatisk å gå den korte delen på noen få meter. Har du høydeskrekk kan du enkelt holde deg et par meter unna den stupbratte kanten.

Men, går du helt ut til kanten må du forberede deg på at det er stupbratt og langt ned til fjorden under. Det kiler godt i magen å nærme seg kanten, men det fine er at det går helt bra å gå til Preikestolen uten å balansere ytterst på kanten.

Og der – endelig kunne vi se Preikestolen foran oss. Og det med bare 5 personer oppe på platået.
Det er en imponerende fjellformasjon. Jeg forstår godt hvorfor folk kommer i hopetall hit.
Så var det min tur! Jippi! Jeg er ute på platået (men holder meg i passe god avstand fra stupet).
En gjeng med spanjoler har funnet et fint sted å ta matpausen.
Det er fin utsikt på alle de tre sidene av Preikestolen.
Noen våger seg krypende helt ut til kanten. Det var ikke meg!
Sprekke i Preikestolen? Ikke dyp nok til å være farlig, men likevel skummel nok når vi må tråkke over den for å komme ut på platået.

Etter en liten stund på platået prøvde vi å finne en lun plass for å spise nisten. Men det fristet lite å sitte stille i den kalde vinden, så vi tok med oss maten tilbake igjen. På vei tilbake møtte vi flere turgåere på vei opp mot Preikestolen, så det var godt vi kom oss i gang tidlig på dagen og kunne nyte det gigantiske platået uten mange folk.

Så var vi på vei tilbake igjen. Samme veien vi kom fra.
Sherpatrapper var det mange av på stien til Preikestolen.
Det var bratt på enkelte partier, men trappene gjorde det enkelt for oss.
Så var vi tilbake til Parkeringsplassen og bobilen.

Vel tilbake ved Fjellstuen kunne vi konstatere at vi hadde brukt litt over 3 timer tur/retur. Ikke verst av oss som ikke er fjellgeiter, men vi følte oss ganske så erfarne og spreke i forhold til mange av utlendingene som ruslet langs stien.

Det var en fin tur selv om vinden var kald og solen glimret med sitt fravær. Men vi hadde kledd oss etter været og holdt godt på varmen og koste oss på tur.

Turhilsen fra Anne Bente

Det er lov å være fornøyd når vi har en så flott tur.

Reiseblogger om reiseopplevelser med mange gode tips og ikke minst bilder. Elsker å reise, skrive, fotografere og lage nettsider. Med reisebloggen favorittreiser.no deler jeg mine reiseopplevelser både for at andre skal bli inspirert og for å lage en digital minnebok fra nær og fjern.

2 kommentarer

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

0 Shares
Tweet
Pin
Share