Kretas vakre sydkyst – dagsutflukt fra Rethymnon

Europa, Hellas, Kreta 2 kommentar
Sydkysten til Kreta ved Plakinas er vakker med fjell, strender og fiskelandsbyer.

Hva er vel bedre enn å våkne til blå himmel, deilig vårtemperatur og vite at dagen skal fylles med opplevelser? På vår vinterferie på Kreta var vi på flere utflukter med bil, og utflukten denne strålende dagen gikk over fjellene til Kretas damatiske sydkyst. Den kyststripen som ligger mellom Plakias og Fangokastelo.

Dette er en utflukt hvor høydepunktene kommer tett, i alle fall om du liker flotte utsiktspunkt, vakker natur og hvite landsbyer i fjellene. Det er ca 3,5 times beregnet kjøretid, men vi brukte hele dagen, ca 9 timer inkludert stopp. Du MÅ beregne mange fotostopp på denne turen.

Reiseruten for denne utflukten som gikk fra Rethymnon til Agios Vasielios, via Kostifos ravinen til Plakias. Så noen småveier opp til fjellandsbyen Sellia og videre til Frangokastelo før vi kjørte gjennom Imbros-passet på vei tilbake til Rethymnon.

På vei over fjellene til Kretas sydkyst

Med blå himmel og strålende sol var det en vakker vinterdag når vi startet på morgenen. Så fort vi hadde klatert litt opp fra Rethymnon fikk vi panoramautsikt mot de hvite fjelltoppene i fjellkjeden Lefka Ori – med over 30 topper som er mer enn 2000 meter høye og den høyeste toppen Pachnes som er 2 453. Panchnes er Kretas nest høyest topp etter Idafjellet litt lenger vest på øya.

De hvite fjellene lå og badet i solskinn den dagen vi var på utflukt til sørkysten av Kreta.
En liten kirke, og kirkegård midt i en olivenlund mellom fjellene – ved Agios Vasileios
Det var vår i luften selv om kalenderen viste februar. Ved Paleoloutra hadde vårblomstene dukket opp mellom oliventrærne.

Kotsifos kløften – en av Kretas mange raviner

Det er mange høye fjell på Kreta, fjellkjeder som skiller nord og sydsiden av øya. Mellom fjelltoppene ligger det dype raviner. På vår vei mot Plakias på sydkysten kjørte vi kløfte Kotsifos som starter fra landsbyen Kanevos i Agios Vassilios og slutter nord for Plakias. Veien går i svinger gjennom kløften og er nærmest skjært ut av fjellet – og når vi kom ut på den andre siden av den smale kløften ble vi belønnet med fantastisk utsikt mot Plakias.

Etter Kanevos går veien i skarpe svinger ned ravinen.
Ravinen Kotsifou er smal og det føles som å veien er hugget inn mellom fjellveggene.
Når vi kommer ut av den smale ravien åpnet landskapet seg.
Utsikt mot Sellia som ligger oppe i fjellsiden.
Når vi kommer ut fra den smale ravinen blir det flott utsikt mot kysten og havet.

Plakias – en søvnig badeby

Plakias var opprinnelig en søvnig fiskelandsby, men har etterhvert utviklet seg til å bli en liten badeby. Men det er ikke en travel og masete turistby. Den lange stranden i byen ligger nesten uten hoteller og restauranter, og selve bykjernen er sentrert på den ene siden av stranden.

Vi stoppet og ruslet litt langs stranden og koste oss med en is i solen før vi kjørte videre. Men vi skulle gjerne hatt mer tid til å utforske området både øst og vest for Plakias, med klipper, strender og flere små landsbyer både nede ved kysten og i fjellene.

På vei ned til Plakias får vi flott utsikt mot den lage Plakias stranden som er et populært utfluktsmål for sommerturistene.
Vi kjører inn i Plakias som ligger mellom havet og fjellene.
Det var deilig vårvær og nydelig å rusle langs stranden i Plakias.
Fra Plakias ser vi opp mot fjellandsbyen Sellia.

smale veier til fjellandsbyen Sellia

Fra Plakias gitt veien videre mot fjellandsbyen Sellia, som vi hadde sett klynge seg sammen oppe i fjellesiden. Veien var smal, i dårlig stand og vi kjørte nærmest inn i husene til folk. Dette er ikke den faste turistveien, men morsomt å kjøre litt smale veier som tar oss innom stedene hovedveien raser forbi. Vi ble også belønnet med flott utsikt mot Plakias og Kretas vakre sydkyst.

Vi valgte en lokal vei opp fra Plakias til Sellia og den smale veien slynget seg opp fjellsiden.
Vi fikk flott utsikt mot kysten. Her mot Plakias.
Utsikt mot øst, mot klippene vi snart skulle kjøre over.
Vi kjørte innom fjellandsbyen Sellia, på smale og humplete veier.
Det var ikke god plass for møtenede biler i Sellia.

vei mot Frangokastelo

Når vi hadde passert Sellia kom vi oss tilbake på “hovedveien” igjen. Hovedveien var langt fra en motorvei, men likevel fin å kjøre sammenlignet med den smale veien opp til Sellia. Veien slynger seg gjennom vakkert landskap høyt oppe i fjellsiden med flott utsikt mot kysten og havet.

Vi måtte stadig stoppe for å nyte utsikten fra fjellveien vi kjørte på.
Veien mot Frangokastelo var langt bedre enn veien inne i Sellia.
Utsikt mot kysten med flere strender som lå nesten urrørt fra turisme.
Dette er landskap jeg liker. Vakre strender omkranset av klipper.
Utsikt vestover, tilbake mot Plakias.

En deilig rast i Frangokastelo

Etter en fantastisk kjøretur oppe i fjellsiden gikk turen ned til slettelandskapet ved Frangokastelo. Der fant vi et åpent bakeri like ved det gamle fortet. Marias Cafe og bakeri lå like ved stranden med flott utsikt mot havet. Der fikk vi en fin rast i solen. Det var kun oss som var turister på tur når vi var der en vinterdag i februar.

Fortet som ligger ved stranden ser ut til å være tatt rett ut av et eventyr om riddere og prinsesser. Jeg husker jeg tegnet slike slott når jeg var liten, og der i Frangokastelo ligger originalen! Borgen ble bygget av venetianerne i 1371, som forsvar mot pirater og opprør fra lokalbefolkningen.

Vi nøyde oss med å nyte synet av den fra utsiden før vi reiste videre på turen vår langs sørsiden av Kreta.

Et lokalt bakeri, litt deilig lunsjmat, utsikt mot havet, sol? Hva mer kan vi be om?
Dette er hva jeg kaller et gammelt slott, eller kanskje heller en borg. Frangokastelo slottet fra 1300-tallet.

Hårnålsvinger opp Imbros Ravinen

Etter å ha tatt en deilig hvilepause fra kjøringen i Frangokastello satte vi nesen mot Imbros Ravinen. Her møtte vi et åpent fjellandskap – nesten uten vegetasjon. Kun kratt som passet perfekt for alle sauene som beitet langs veien.

Veien snodde seg opp fjellsiden med minst 15 hårnålssvinger og vi stoppet ved Imbros George View. Der fikk vi sett tilbake på veien vi hadde kjørt og den vakre sydkysten av Kreta. Og ikke minst, vi fikk se den dype Imbros Ravinen. Utsiktspunktet lå langs stupet så vi kunne skue ned til bunnen av ravinen.

Det var lite trær på vei mot Imbros ravinen, men mange sauer.
Kan dette kalles en slyngvei? Veien slynger seg som en slange opp fjellsiden.
Vi stoppet på et utsiktspunkt kikket tilbake på veien og snakket litt med geitene som koste seg i steinrøysa.
Langt der nede er bunnen av den dype Imbros Ravinen.
En siste kikk mot sørkysten av Kreta før vi kjørte inn i ravinen, over fjellet tilbake til Rethymnon.

Siste stopp Georgioupolisstranden

Siste del av bilturen gikk ned fra fjellene igjen og inn på hovedveien mellom Chania og Rethymnon. Vi tok et siste stopp på den lange stranden ved Georgioupolis som lå forlatt på vinteren. Stranden var fin for å gå tur, men ikke et sted jeg ville reist til for å bade.

Den lange stranden ved Georgioupolis. Et lite stykke bak odden ligger Rethymnon.

Flere reisetips for Kreta på vinteren:

Reisehilsen fra Anne Bente

Reiseblogger som trives på utflukt med bil på Kreta.

Skribent Anne Bente

Reiseblogger om reiseopplevelser med mange gode tips og ikke minst bilder. Elsker å reise, skrive, fotografere og lage nettsider. Med reisebloggen favorittreiser.no deler jeg mine reiseopplevelser både for at andre skal bli inspirert og for å lage en digital minnebok fra nær og fjern.

Se innlegg

2 kommentarer

Skriv et svar

Your email address will not be published. Required fields are marked *